Hvordan går det med storrengjøringen, Berlevåg Høyre?

Under årets valgkamp gikk Høyre hardt ut mot Arbeiderpartiet på flere punkter. I et leserinnlegg kritiserte ordførerkandidaten blant annet partiet for å fremme en usunn kultur, og lovet at hvis han fikk komme til makten, ville han «rydde i skuffer og skap og lufte ut i den gamle kulturen på rådhuset». 

Berlevåg SV (arkivbilde)

I den første valgdebatten i forbindelse med «Sommer i Berlevåg», var han den første politikeren i Berlevåg som åpent tok opp problematikken rundt netthets og trakassering på Facebook. Han viste til eksempler han selv var blitt utsatt for, fremsatt av en ikke ukjent kilde med flere sentrale politiskeverv i Berlevåg kommunen og fungerende leder for Seniorrådet. Også AP var skjønt enig om at dette var dypt beklagelig, og lovet retningslinjer og tydelig avstand fra slik oppførsel.

Høyre var også svært kritiske til mangelen på åpenhet i måten Arbeiderpartiet har drevet de demokratiske prosessene på, og vi siterer igjen deres ordførerkandidat; 

«Men er det noe jeg som ordfører i Berlevåg virkelig ville ønsket å endre i den politiske kulturen, så er det tilnærmingen til de demokratiske prosessene. (…) Som nykommer i Berlevåg har jeg lest saksdokumenter, overhørt noen kommunestyremøter og det har vært overraskende å oppleve hvor monolittisk Arbeiderpartiet opptrer. De bruker sin makt – uten å nøle. Hvis de vet at de har flertall er de aldri interessert i å snakke med noen andre».

Så kom valgresultatet, og valgflesket viste seg å være lite annet enn tomme løfter til velgerne. 

Hvem et parti ønsker å samarbeide med er selvfølgelig helt opp til dem selv. Men måten man opptrer på overfor hverandre i prosessen, sier litt om hvilke verdier man står for og hvilke moralske kompass man navigerer etter. Det er også fullt lovlig å ombestemme seg om hvem man ønsker å samarbeide med, og Berlevåg SV ser ikke på det som hverken uryddig eller uærlig å skifte mening. Det som overrasket, var nettopp måten det ble gjort på, i lys av den nylige valgkampen. Også SVs medlemmer trodde på Høyres lovord om mer åpenhet og ærlighet i politikken. Derfor synes vi det var dypt urovekkende da Høyre bokstavelig talt gikk fra en intensjonsavtale om videre samarbeid med SV og Senterpartiet, til å inngå samarbeid med AP i samme åndedrag, uten å informere hverken SV eller Senterpartiet i forkant. Det minner lite om den poetiske lovnaden om å «rydde i skuffer og skap», og det skulle vise seg å være bare begynnelsen.

Da SVs 3. kandidat i det første kommunestyremøtet tok initiativ til politisk standpunkt mot netthets på Facebook ved ikke å gi Seniorrådets leder fornyet tillit, ble hun selv beskyldt for personangrep av ordføreren i etterkant. Igjen satt Høyre stille i båten. Her vil nok mange protestere, og si at deres varaordfører tross alt gikk på talerstolen og støttet SVs intensjon om å stanse netthets. Det skulle bare ikke skje akkurat der og da. 

Høyre kan også si at de ikke visste om muligheten til å protestere på det nye Seniorrådets rollefordeling. Vel, det visste ikke SVs kandidat heller, men det hindret henne ikke i å prøve. I tillegg ble Høyre informert om medlemmene og deres roller på forhånd, i motsetning til SV og Sp. De kunne altså ha reagert, og selv funnet ut av det som i etterkant viste seg å være en uryddig prosess i valg av kandidater. Muligheten var der, men viljen og initiativet til å handle manglet. Og bare så det er sagt: personangrep er ikke å være kritisk til en persons handlinger på Facebook. Personangrep er å angripe en person for hans personlige egenskaper, som hudfarge, seksuell legning, geografisk og sosioøkonomisk bakgrunn – for eksempel. Det var langt i fra tilfellet her.

Det ble tungt å svelge for AP at SV gikk imot deres forslag til leder for Seniorrådet, og det overrasket vel ingen at «hevnen var søt» ved neste korsvei. Da AP ble nødt til å gjøre endringer i Kontrollutvalget, så de muligheten til samtidig å si «takk for sist» til SV – og ikke minst til SV sin representant i Kontrollutvalget. 

Splitt og hersk ble den nye strategien, hvor ordføreren gikk bak ryggen til ledelsen i Senterpartiet, og snakket i stedet direkte med Senterpartiets kommunestyrerepresentant om å representere AP i kontrollutvalget, noe han takket ja til. Den interne illojaliteten innad i Senterpartiet får bli en sak mellom dem, men forsøket på å skape splid mellom SV og Senterpartiet har AP ikke lykkes med. Tvert imot. 

Målet var å kaste SVs kandidat som valgt leder. Dette fikk AP til ved hjelp av Høyre som gav dem flertall i valget om ny leder for Kontrollutvalget. Selvfølgelig passet AP på at de selv både fikk nestleder og leders vara, slik at i tilfeller hvor lederen ikke kan stille, blir AP sittende med lederen for et kontrollutvalg som skal kontrollere dem selv. Spørsmålet blir derfor – hvorfor vil ikke AP og Høyre ha en leder valgt av opposisjonen? Vi minner igjen om Høyres lovnader om demokratiske prosesser i valgkampen – og den øredøvende lyden av stillhet når de nå har kommet under pisken til AP.  

Fra lederhold i Høyre blir SV kalt naive for å ha tillit til at Høyre ville ha mer ryggrad enn dette. Og her kommer vi til kjernen av problemet som SV ønsker å belyse i dette innlegget. Hvordan skal man kunne ivareta demokratiet hvis velgerne ikke lenger kan ha tillit til at det politikerne sier i valgkampen faktisk har noen verdi når hverdagen kommer? Hvis man ikke skal kunne forvente at de som er stemt inn som folkevalgte står for det samme som de sto for da håpet om makt fortsatt var lysegrønt – eller i dette tilfellet – lyseblått?

SV har fått mye kritikk for å lage leven, og blitt beskyldt for å ødelegge bolyst og framtidsutsikter i Berlevåg. Folk kan vri på sannheten etter eget behov, og vi er maktesløse i forsøk på å rette opp i misforståelser og usannheter som spres med mål om å sverte partiet. 

Da er det viktig for SV Berlevåg at velgerne selv kan se og bedømme våre handlinger, standpunkt og verdier. Vi akter ikke å gjøre det lett for posisjonspartiene å la være å ta velgerne på alvor. Vi minner igjen om varaordføreren fra Høyre sine kloke ord fra valgkampen:

«Jeg vil ønske en politisk kultur med åpenhet som er litt mer selvkritisk, og et rådhus som ser litt mer utover mot innbyggerne og litt mindre innover mot seg selv. En kultur som ser det som en styrke å kunne innrømme feil; en kultur som ikke bare kjemper for egne synspunkter, men som også ønsker å ta opp i seg kritikk og andres oppfatninger.»

Vi ser frem til å se mer av dette i tiden framover, og håper at Høyre innser at de fortsatt har mulighet til å jobbe for å gjenreise velgernes tillit – til seg selv som parti, til politikere generelt og til det demokratiske systemet. 

SV Berlevåg