Forfatter: arnt_e_hansen

Berlevåg kommune har gjennom samfunnsdelen i sin kommuneplan forpliktet seg til å jobbe for et Berlevåg hvor barn og unge skal oppleve trygghet og trivsel. Vi skal ha bolyst, og satsing på barnefamilier skal stå sentralt. Vi vil at alle skal ha mulighet til å oppleve god livskvalitet i hverdagen. Vi skal være «Attraktive Berlevåg»!

Hovedutvalg for oppvekst og kultur har behandlet og vedtatt sin Innstilling til nye vedtekter for SFO. Saken omfattet også pris for SFO. Med bakgrunn i politikernes målsetting om «Barn og unge først» er det med undring vi ser at Arbeiderpartiet støtter et forslag om å heve prisen på SFO fra 1150 til 1700 kroner i måneden.

Det argumenteres med at alle må bidra i en dugnad for å tette hullene i kommunekassa, da «kommunens generelle økonomiske situasjon er preget av høy gjeld». Det har vi forsøkt å si fra om i en lengre periode nå, og vær så god, Berlevågs barnefamilier; her er prisen, og den må dere betale. Hvem andre er egentlig med på denne dugnaden?

Ved å heve prisen vil kommunen tjene 55.000 ekstra i året. Er det virkelig verdt det, sammenliknet med konsekvensene en slik prisstigning kan ha for en barnefamilie? I Berlevåg har vi mange lavtlønna som jobber i fiskeindustrien, vi har deltidsansatte, foreldre under utdanning og eneforsørgere. For mange er SFO eneste mulighet hvis man ikke er så heldig å ha øvrig familie som kan stille opp. Og en årlig økning på 54 % fra 2020 til 2021 er en betydelig sum for mange!

Har du ett barn i barnehagen, så koster en fulltidsplass 39.160 kroner (inkludert mat) i året. Har du ett barn i barnehagen og ett i SFO, en kombinasjon som jo ikke er uvanlig, så vil den årlige utgiften komme på 56.160 kroner, og da er mat og melk på SFO ikke tatt med.

For noen som tjener 7-800.000 kroner i året, vil dette kanskje virke som en helt overkommelig pris, men for dem som ikke kan skilte med slike summer, slik veldig mange barnefamilier i etableringsfasen ikke kan, vil dette bety mye. Hva skal kuttes? Ferie? Ny sykkel til poden? Medlemskap i idrettslag eller andre aktiviteter som foregår etter arbeidstid? Uansett så er det barna, som vi skulle satse på her i Berlevåg, som blir skadelidende.

Arbeiderpartiet skapte velferdsnorge, men hvor er de egentlig på vei? Vi håper ikke at det har blitt et så sterkt prinsipp å være uenig med opposisjonen, at det går ut over dem vi som politikere er her for å tjene, nemlig Berlevågs befolkning – inkludert barn og unge. La ikke dette bli en prestisjesak på bekostning av de svakeste!

Dersom beslutningstakerne i kommunen nå bruker dugnadsbegrepet som argument for at «alle» skal bidra, så foreslår Berlevåg SV at de går foran som gode eksempler. Hva om de kutter lønna si tilsvarende det barnefamiliene må ut med for å spare 55.000 kr i året? Til sammenlikning reduserte Båtsfjords ordfører godtgjørelsen sin med 50.000 da han ble valgt i 2019. Han tjener allikevel 889.197 kroner i året (Ifinnmark.no 18.12.19), og man skulle tro at det var mulig å leve av det også. Det blir i et slikt perspektiv noe usmakelig å argumentere med at dersom man tjener lite nok, under 287.000 samlet i husstanden i året, har man krav på redusert foreldrebetaling på 1. og 2. årstrinn i SFO.

Det er ikke barna som skal stå i første linje og ofres når vi nå må begynne å ta konsekvensene av investeringene og den økonomiske politikken som har vært drevet i kommunen de siste årene, i all anstendighet får de i det minste begynne med seg selv.

Kommunestyrets behandling av Sak 67 vedr økonomi 2.tertial Berlevåg Havn og sak 68/2020 Budsjettreguleringer og nye låneopptak i Berlevåg havn gir innbyggerne et godt bilde av situasjon i havna. Kritikk av Havnestyrets manglende reaksjon på investeringer uten vedtak og overforbruk skapte engasjement. Høyre gikk så langt at de stilte mistillit til Havnestyre og havnesjef pga manglende økonomisk styring. SV har satt fokus på dette i lang tid nå og etterlyste i forrige kommunestyret i forbindelse med behandling av havnas årsregnskap 2019 en reaksjon fra havnestyret på underskudd og merforbruk.

I innlegget til kommunestyrerepresentant Hammari var det mange personlige betraktninger ang siste valg i havnestyret. Det er av liten betydning at han personlig mener dette ikke var et nyvalg. Når havna (og AP) ville ha inn en ansatterepresentant måtte det gjennomføres nyvalg ettersom 5 styreplasser ble til 4. AP gikk så langt at de brøt avtalen om at Berlevåg Høyre skulle ha 2 representanter i havnestyret for selv å få flertall. SV mener at det da ikke er mere enn rett og rimelig at AP tar det fulle og hele styreansvaret for den uansvarlige økonomiske retninga de har valgt! SV og Høyre har ikke representanter som er villig til å sitte i havnestyret når alle forsøk på å ta sitt styreansvar på alvor ble stoppet av AP.

Så som info til sittende havnestyre;

Hvert styremedlem har altså et individuelt, privat, økonomisk ansvar for at styret oppfyller sine plikter og sitt ansvar som beskrevet over. Det gjøres en individuell vurdering av hvert styremedlem sine handlinger (eller manglende handlinger) og det er ikke slik at manglende kunnskap fritar for ansvar.

Det er heller ikke slik at man blir vurdert på «mildere» måte fordi man er folkevalgt (dersom man er det). I forbindelse med vurdering av styreansvar vurderes styrets medlemmer som privatpersoner, som er valgt til å sitte i et styre for å ivareta foretakets interesser.

Berlevåg SV arrangerte i juni og juli et boklotteri til inntekt for Barna i Moria-leiren. Vi klarte å få samlet inn kr 11 858. Dette ble overført til organisasjonen Dråpen i havet. Og i dag er behovet for penger til Moria enda større, etter at hele leiren brant for en uke siden.

De siste premiene leveres ut i disse dager. Berlevåg SV takker alle som støttet oss ved å kjøpe lodd  🙂 

Dråpen i Havet er en frivillig organisasjon som har som formål å yte støtte til mennesker på flukt, samt å spre informasjon om flyktninger og migranters livssituasjon. Der det er aktuelt vil hovedfokuset rettes mot å hjelpe barn og deres mødre. Dråpen i Havet ble stiftet september 2015, og har siden oppstarten koordinert flere enn 6500 frivillige hjelpearbeidere til Hellas, der behovet for hjelp er stort.

#50ERIKKENOK

Vil du hjelpe oss å hjelpe flyktningene i Moria-leiren? Vi selger lodd til 10,- pr stk. Send en SMS til Gina-Mari Johnsen for kjøp av lodd 90942437, ? Vipps Anne/SVs konto 47246561

Under årets valgkamp gikk Høyre hardt ut mot Arbeiderpartiet på flere punkter. I et leserinnlegg kritiserte ordførerkandidaten blant annet partiet for å fremme en usunn kultur, og lovet at hvis han fikk komme til makten, ville han «rydde i skuffer og skap og lufte ut i den gamle kulturen på rådhuset». 

I den første valgdebatten i forbindelse med «Sommer i Berlevåg», var han den første politikeren i Berlevåg som åpent tok opp problematikken rundt netthets og trakassering på Facebook. Han viste til eksempler han selv var blitt utsatt for, fremsatt av en ikke ukjent kilde med flere sentrale politiskeverv i Berlevåg kommunen og fungerende leder for Seniorrådet. Også AP var skjønt enig om at dette var dypt beklagelig, og lovet retningslinjer og tydelig avstand fra slik oppførsel.

Høyre var også svært kritiske til mangelen på åpenhet i måten Arbeiderpartiet har drevet de demokratiske prosessene på, og vi siterer igjen deres ordførerkandidat; 

«Men er det noe jeg som ordfører i Berlevåg virkelig ville ønsket å endre i den politiske kulturen, så er det tilnærmingen til de demokratiske prosessene. (…) Som nykommer i Berlevåg har jeg lest saksdokumenter, overhørt noen kommunestyremøter og det har vært overraskende å oppleve hvor monolittisk Arbeiderpartiet opptrer. De bruker sin makt – uten å nøle. Hvis de vet at de har flertall er de aldri interessert i å snakke med noen andre».

Så kom valgresultatet, og valgflesket viste seg å være lite annet enn tomme løfter til velgerne. 

Hvem et parti ønsker å samarbeide med er selvfølgelig helt opp til dem selv. Men måten man opptrer på overfor hverandre i prosessen, sier litt om hvilke verdier man står for og hvilke moralske kompass man navigerer etter. Det er også fullt lovlig å ombestemme seg om hvem man ønsker å samarbeide med, og Berlevåg SV ser ikke på det som hverken uryddig eller uærlig å skifte mening. Det som overrasket, var nettopp måten det ble gjort på, i lys av den nylige valgkampen. Også SVs medlemmer trodde på Høyres lovord om mer åpenhet og ærlighet i politikken. Derfor synes vi det var dypt urovekkende da Høyre bokstavelig talt gikk fra en intensjonsavtale om videre samarbeid med SV og Senterpartiet, til å inngå samarbeid med AP i samme åndedrag, uten å informere hverken SV eller Senterpartiet i forkant. Det minner lite om den poetiske lovnaden om å «rydde i skuffer og skap», og det skulle vise seg å være bare begynnelsen.

Da SVs 3. kandidat i det første kommunestyremøtet tok initiativ til politisk standpunkt mot netthets på Facebook ved ikke å gi Seniorrådets leder fornyet tillit, ble hun selv beskyldt for personangrep av ordføreren i etterkant. Igjen satt Høyre stille i båten. Her vil nok mange protestere, og si at deres varaordfører tross alt gikk på talerstolen og støttet SVs intensjon om å stanse netthets. Det skulle bare ikke skje akkurat der og da. 

Høyre kan også si at de ikke visste om muligheten til å protestere på det nye Seniorrådets rollefordeling. Vel, det visste ikke SVs kandidat heller, men det hindret henne ikke i å prøve. I tillegg ble Høyre informert om medlemmene og deres roller på forhånd, i motsetning til SV og Sp. De kunne altså ha reagert, og selv funnet ut av det som i etterkant viste seg å være en uryddig prosess i valg av kandidater. Muligheten var der, men viljen og initiativet til å handle manglet. Og bare så det er sagt: personangrep er ikke å være kritisk til en persons handlinger på Facebook. Personangrep er å angripe en person for hans personlige egenskaper, som hudfarge, seksuell legning, geografisk og sosioøkonomisk bakgrunn – for eksempel. Det var langt i fra tilfellet her.

Det ble tungt å svelge for AP at SV gikk imot deres forslag til leder for Seniorrådet, og det overrasket vel ingen at «hevnen var søt» ved neste korsvei. Da AP ble nødt til å gjøre endringer i Kontrollutvalget, så de muligheten til samtidig å si «takk for sist» til SV – og ikke minst til SV sin representant i Kontrollutvalget. 

Splitt og hersk ble den nye strategien, hvor ordføreren gikk bak ryggen til ledelsen i Senterpartiet, og snakket i stedet direkte med Senterpartiets kommunestyrerepresentant om å representere AP i kontrollutvalget, noe han takket ja til. Den interne illojaliteten innad i Senterpartiet får bli en sak mellom dem, men forsøket på å skape splid mellom SV og Senterpartiet har AP ikke lykkes med. Tvert imot. 

Målet var å kaste SVs kandidat som valgt leder. Dette fikk AP til ved hjelp av Høyre som gav dem flertall i valget om ny leder for Kontrollutvalget. Selvfølgelig passet AP på at de selv både fikk nestleder og leders vara, slik at i tilfeller hvor lederen ikke kan stille, blir AP sittende med lederen for et kontrollutvalg som skal kontrollere dem selv. Spørsmålet blir derfor – hvorfor vil ikke AP og Høyre ha en leder valgt av opposisjonen? Vi minner igjen om Høyres lovnader om demokratiske prosesser i valgkampen – og den øredøvende lyden av stillhet når de nå har kommet under pisken til AP.  

Fra lederhold i Høyre blir SV kalt naive for å ha tillit til at Høyre ville ha mer ryggrad enn dette. Og her kommer vi til kjernen av problemet som SV ønsker å belyse i dette innlegget. Hvordan skal man kunne ivareta demokratiet hvis velgerne ikke lenger kan ha tillit til at det politikerne sier i valgkampen faktisk har noen verdi når hverdagen kommer? Hvis man ikke skal kunne forvente at de som er stemt inn som folkevalgte står for det samme som de sto for da håpet om makt fortsatt var lysegrønt – eller i dette tilfellet – lyseblått?

SV har fått mye kritikk for å lage leven, og blitt beskyldt for å ødelegge bolyst og framtidsutsikter i Berlevåg. Folk kan vri på sannheten etter eget behov, og vi er maktesløse i forsøk på å rette opp i misforståelser og usannheter som spres med mål om å sverte partiet. 

Da er det viktig for SV Berlevåg at velgerne selv kan se og bedømme våre handlinger, standpunkt og verdier. Vi akter ikke å gjøre det lett for posisjonspartiene å la være å ta velgerne på alvor. Vi minner igjen om varaordføreren fra Høyre sine kloke ord fra valgkampen:

«Jeg vil ønske en politisk kultur med åpenhet som er litt mer selvkritisk, og et rådhus som ser litt mer utover mot innbyggerne og litt mindre innover mot seg selv. En kultur som ser det som en styrke å kunne innrømme feil; en kultur som ikke bare kjemper for egne synspunkter, men som også ønsker å ta opp i seg kritikk og andres oppfatninger.»

Vi ser frem til å se mer av dette i tiden framover, og håper at Høyre innser at de fortsatt har mulighet til å jobbe for å gjenreise velgernes tillit – til seg selv som parti, til politikere generelt og til det demokratiske systemet. 

SV Berlevåg